Krimkongen Sven Elvestad

"De fortaptes hus" - en Elvestad-perle

Sven Elvestad er Haldens største forfatter, og "De fortaptes hus" er en av hans beste bøker.

De fortaptes hus» er en av krimkongen Sven Elvestads beste romaner. Den utspiller seg på Kaken hvor Norske Skogs fabrikkområde ligger i dag. Ei ung jente blir myrdet, og forfatteren nøster opp et dystert mysterium. Nå finnes boka å kjøpe i bokhandelen igjen.

Da romanen kom ut først gang i 1912, var Sven Elvestad allerede etablert som en av Nordens mestselgende forfattere. Trykkeriene formelig spydde ut kriminalfortellingene hans, og detektivheltene Knut Gribb og Asbjørn Krag løste de vanskeligste saker.

Gutten fra Banken i Halden var kjendis over hele Europa – lenge før begrepet «kjendis» var oppfunnet!

Haldens mest kjente og mestselgende forfatter hadde debutert allerede som 18-åring med boka «Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink». Forfatteren tiltok seg ved denne anledningen det meste av æren for at en virkelig mordsak på Karlsøya i Skjeberg ble oppklart og morderen dømt.

Den eneste Halden-utgivelsen
Til tross for at Elvestads produksjon omfatter mer enn 100 detektivfortellinger og et knippe skjønnlitterære bøker, var ingen av den utgitt i fødebyen Halden. Ikke før i 2005 da Fredrikshalds bokforlag ga ut «De fortaptes hus» med en nyskrevet biografi om forfatteren og nytt omslag. Nå har det dukket opp et begrenset restopplag som i disse dager legges ut hos byens bokhandlere.

Sentrum for begivenhetene er repslager Altenburgs hus, «De fortaptes hus». Boktittelen forteller det meste om beboerne i huset, som er muggent og forfallent. Her hilser døden oftere på enn i de andre husene i området.

Elvestad beskriver sumpmarkene langs Tista, den klamme tåka som siger inn over området, og den evige hakkende lyden fra reperbanen. Det tegnes et bilde av forsakelse og nød, men også av menneskenes evne til å møte hverdagen uansett hvor bister den måtte være.

Anerkjent journalist
Selv om Sven Elvestad i sin samtid var viden kjent som forfatter og journalist – han var en etterspurt korrespondent hos en rekke av Nordens største aviser – er det nok pseudonymet Stein Riverton som vekker assosiasjoner hos folk flest.

Riverton er en forsiktig omskriving av den engelske oversettelsen av etternavnet Elvestad, Rivertown. Dermed hadde Sven Elvestad fått seg et pseudonym som passet til sjangeren han behersket nærmest til fullkommenhet, den raffinerte kriminalromanen.

Sven Elvestad ble bare 50 år gammel. Han døde alene på Høyers Hotell i Skien i 1934, en bortgang som sto i sterk kontrast til livet han hadde levd omgitt av mange mennesker, helst i festlig lag.

 

130 år siden Sven Elvestad ble født

Sven Elvestad (bak t.v.) sammen med søsknene Ingeborg, Sigrid og storebror Alf i 1903.

Sven Elvestad er alle tiders krimkonge i Norden. Totalt solgte hans skjønnlitterære bøker og kriminalfortellingene i smått utrolige 2 millioner eksemplarer. Han er Haldens største forfatter og utgitt i hele 30 land.

Han kom til verden som Kristoffer Svendsen. Ved dåpen fikk han morens familienavn Elvestad som mellomnavn, og som ung mann valgte han dette som sitt etternavn.

Fornavnet Sven hentet han fra første stavelse i farens slektsnavn, og dermed var kunstnernavnet ferdig til bruk: Sven Elvestad, journalist og forfatter. Han skulle oppnå internasjonalt ry i begge genrene.

Enda bedre kjent ble han under pseudonymet Stein Riverton. Han het jo Elvestad, "byen ved elva". Og Riverton minner veldig om "Rivertown"...

Fenomenet Sven Elvestad

En av Sven Elvestads mest kjente kriminalfortellinger har tittelen ”Fænomenet Robert Robertson”. Forfatteren var selv et fenomen og satte dype spor etter seg både som journalist og forfatter.

Om Sven Elvestads journalistkarriere kan det skrives side opp og side ned. Gjennom årene leverte han stoff til mange av de store avisene i Norden, og Sven Elvestad fikk utfolde seg i portrettintervjuer, reisebrev og kronikker. Han observerte godt, førte et nydelig språk og behersket denne formen for journalistikk nærmest til perfeksjon.

Redaktørene kjempet om hans gunst, og Elvestad visste å benytte seg av etterspørselen til å sikre seg gode avtaler. Arbeidsavtalene innebar blant annet at det var rom for solide forskudd når han trengte penger. Og det gjorde han alltid…

100 kriminalfortellinger
For den jevne leser var det imidlertid kriminalforfatteren Sven Elvestad alias Stein Riverton de kjente. De to detektivheltene Asbjørn Krag og Knut Gribb er ektefødte barn av Sven Elvestad, og de to politimennene ryddet opp i den ene innfløkte affæren etter den andre. Asbjørn Krag så dagens lys i 1904, mens Knut Gribb dukket opp i 1908. 

Det var en tilfeldighet som hadde brakt Elvestad inn på kriminalfortellingens område, men også denne formen behersket han fullt ut. Mange av fortellingene er bygd opp med psykologisk innsikt og sans for dramatikk. Ikke sjelden kommer oppløsningen helt overraskende på leseren. 

Atskillige fortellinger gikk først som føljetonger i avisene før de ble redigert til romaner og sendt ut på bokmarkedet. En stadig voksende leserkrets rev opplagene unna, og særlig i Sverige tjente forleggerne seg rike på Riverton-fortellingene. Bare smuler av inntektene havnet i forfatterens lommer. 

Skrev også skjønnlitterært
Flere litteraturhistorikere har ment at Sven Elvestad er kraftig undervurdert som skjønnlitterær forfatter. Det har de sikkert rett i. Kriminalromanen ”Jernvognen”, som utspiller seg på Skjærhallen på Hvaler, er skjønnlitteratur av stor kaliber. Og i bøkene ”Angsten” (1910), ”Fædrelandets have” (1915), ”Professor Umbrosus” (1922) og i samlingene ”Aar og dag” (1913) og ”Himmel og hav” (1927) viser han skrivekunst av ypperste klasse. 

Sven Elvestad ble bare 50 år gammel. Han døde ensom på et hotell i Skien 18. november 1934. Bortgangen sto i sterk kontrast til livet han hadde levd med mange mennesker omkring seg, helst i festlig lag.

"Jernvognen" et mesterverk

"Jernvognen" holdes for å være en av Norges beste kriminalromaner. Den ble første gang utgitt på Aschehoug forlag i 1909. I romanen opptrer Elvestads detektivhelt Asbjørn Krag på et sommerlig Skjærhallen på Hvaler der lyden av en «jernvogn» høres i det fjerne hver gang det skjer et mord.

Et sagn knytter seg til Gjærnes-gården i romanen: En tidligere eier kjørte seg i hjel i en selvkonstruert jernvogn. Siden har vognen rullet spøkelsesaktig og usynlig langs veiene i mørket og varslet ond, brå død. Nå høres den igjen… 

Elegant og spennende
«Jernvognen» har en kløktig og elegant intrige. I følge professor Willy Dahl er den et fortellerteknisk mesterverk fordi det er en fullkommen balanse mellom elementene i boken. Forfatteren fører leseren fullstendig på villspor ved å la ting skje som heller ikke drapsmannen.

«Jernvognen» er oversatt til sytten språk og er fortsatt en av de største internasjonale suksessene Norge har hatt innen kjrimsjangeren. Allerede for 30 år siden var salget av «Jernvognen» anslått til å ha passert en million eksemplarer. Etter det har det kommet flere nye utgaver, og «Jernvognen» har dermed nådd ut til nye generasjoner av krimelskere.

«Jernvognen» har vært oppført som kriminalhørespill i Radioteatret i NRK og er også tolket som tegneserie av John Arne Sæterøy. 

Mesterdetektiven Asbjørn Krag
Asbjørn Krag er hovedperson i en lang rekke av Stein Rivertons kriminalfortellinger. Krag er i de fleste fortellingene en tidligere politimann, nå privatdetektiv. Han beskrives som middelaldrende, skallet med mustasje og lorgnett. 

I noen fortellinger er han imidlertid fortsatt ansatt i politiet og har et noe annerledes utseende. Dette skyldes at disse fortellingene opprinnelig var Knut Gribb-noveller, publisert i magasinet Lys og Skygge 1908–09 under psevdonymet Kristian F. Biller.

Krag-figuren er i noen romaner navnløs. I disse fortellingene understrekes hans psykologiske evner og «demoniske» virkning på de mistenkte.

Asbjørn Krag ble introdusert i fortellingen «Mordet i D… Gade 63» i 1904 og antas å være bygd på den virkelige politimannen Mikal Rønning. Krag døde ifølge Sven Elvestad i 1928.

Omtale i Halden Arbeiderblad 30. oktober 2014.