Et liv i arbeid og forsakelse

Agnes Henriksen ble 106 år

Agnes Henriksen er en av de eldste haldensere gjennom tidene. Hun døde i 2008, 106 år gammel.

Det kanskje mest gripende livsminnet i «Kokkehaugen. Mellom herregård og spinnesal» er Agnes Henriksens beretning. Hun døde i 2008, hele 106 år gammel, som en av de eldste haldensere noensinne. Hun forteller om forsakelse og strev, men også om gode minner i en vanskelig tid.

Ni familier i samme hus
Agnes’ mor het Olga Nikoline og var født i 1877. Faren het Karl August, og han var fem år yngre. Det var fire barn i familien, og Agnes var den eldste. Deretter kom Oskar, Helga og til slutt Ruth. Agnes ble født i Nössemark, de andre på forskjellige steder her på Kokkehaugen. Faren ble syk og døde da Agnes var sju år. Familien bodde en tid nede i Skansebakken hos en dame som het Cathrine Svendsen. Der hadde den et stort rom i kjelleren med åpen grue. Det var ingen komfyr, så moren måtte koke maten i den åpne grua på et brannjern. Vann hentet de i bryggerhuset hvor der var en vannkran. Det bodde ni familier i dette huset.

Bar småsøsknene og ødela ryggen
Agnes Henriksen forteller at faren jobbet noen år på Sliperiet før han døde. Med fire små barn, det minste bare en måned gammelt, måtte moren være hjemme. Men familien greide seg likevel for moren hadde en symaskin slik at hun kunne tjene penger ved å sy for andre.

For at moren skulle få sitte i fred, måtte Agnes passe de yngre søsknene. Det var ikke barnevogner den gangen, så inntil barna hadde lært å gå, måtte de bæres. Hun måtte også vaske og skylle tøy og gjøre rent. Bark hentet hun i sekker fra tømmerlageret på Veden og kongler i Vadskogen. All bæringen gjorde at ryggen hennes ble ødelagt. Da hun var 15 år, var ryggen helt stiv.

Agnes Henriksens første jobb var på Spinderiet. Hun var 13 år gammel og gikk på skolen ennå, men det var sånn at jentene kunne komme og jobbe noen timer. De hjalp til med å skifte spoler på maskinene etter skoletid. Det var ikke mange ørene de hadde for timen, men det var til litt hjelp for familien selv om det var slitsomt.

Likte seg godt på skolen
– Jeg gikk på skole fra jeg var åtte til jeg var 15. Det var en fin tid, og vi lærte mye. De tre første årene hadde vi fru Grønlund. Så var det lærer Foss de to neste. Han bodde forresten her på Kokkehaugen. Og så hadde vi lærer Søvik de to siste klassene. Han var en fin lærer. I de to årene vi gikk for ham, lærte han oss å synge. Han laget et sangkor av klassen. Vi ble ganske flinke, og som belønning fikk vi være med på noe som ingen annen klasse hadde fått. Fordi Søvik kjente kjøpmann Riddervold i Halden som eide den flotte Svinesundgården, fikk vi en heldagstur dit ut. Vi ble fraktet med båt fra havna i Halden og tilbake igjen om kvelden. Ja, han spanderte til og med billetter på oss med jernbanen tilbake til Tistedal.

Mens de andre barna kunne leke etter endt skole, måtte Agnes være hjemme. Det var alltid en liten som hun måtte passe på. Og så var det alt arbeid i hjemmet hun måtte gjøre.

Agnes var med i Frelsesarmeen helt fra hun var liten og til sin siste dag. Mens hun gikk på skolen, gikk hun på møter også i Metodistkirken på søndager. Først «hellighetsmøte» og etterpå søndagsskole. På Frelsesarmeen var det møte klokka to og så «seksmøtet», som det het. Der var det mest barn. Det var også et møte senere på kvelden.

På Spinderiet og i butikk
Etter et år på Spinderiet fikk Agnes Henriksen jobb i kjøttbutikken til Anders Løchen i Tistedal. Der var hun en vinter, men hun tålte ikke kulda i butikken, ble syk og måtte slutte. Hun arbeidet da på Spinderiet en tid igjen før hun fikk tilbud om å begynne i forretningen til Olaf Andersen. Hos ham ble hun i 32 år. Til å begynne med stod Agnes Henriksen i kolonialavdelingen hvor det også ble solgt melk. Der var Ester Hammerstrøm som var sjef i kolonialen, og hun var der i mange, mange år.

Andersen åpnet en liten sjokoladekiosk ved siden av kolonialen, og dit inn flyttet Agnes. Kiosken ble etter hvert utvidet til en stor butikk med tobakk, sigaretter og frukt i tillegg til slikkerier. Senere ble det også en avdeling med glass og stentøy. Agnes Henriksen fylte 50 år mens hun var hos Olaf Andersen, og da kom hun i avisa for første og eneste gang. Da det ble ny eier av forretningen, begynte hun på Bergheim aldershjem på kjøkkenet der. På Bergheim var hun inntil hun ble førtidspensjonert ved 60 år.