Fredrikshalds bokforlags utgivelser

Romanen "Den hvite dame"

«Hva er det, jenta mi?» spurte jeg. «Har du hatt mareritt?»

«Så du henne?» Stemmen skalv.

«Hvem da?»

«Jenta, vel … Hun som sto og glodde på meg. Hun i den hvite kjolen …».

Skikkelsen hadde gått i oppløsning etter noen sekunder, den forsvant i tomme lufta.

 

Fredrikshalds bokforlag ga i 2015 ut noe så sjelden som en spenningsroman fra Halden. I sin andre roman tar forfatteren Tom Thowsen for seg to av de mest kjente historiske sagn fra Halden. Mysteriet med Den trønderske løytnant og kjæresten hans, Den hvite dame på Fredriksten. Det andre sagnet omhandler en hemmelig gang mellom byen og festningen.

Boka er en samtidsroman som trekker tråder fra 2015 tilbake til 1820 da det skjedde merkelige ting på Fredriksten festning. Sentralt i beretningen står funnet av en dagbok. Den gir et usminket bilde av livet til en ung kvinne for 200 år siden. I romanen får begge mysteriene sin oppklaring.

Tom Thowsen
Den hvite dame
Fredrikshalds bokforlag
174 sider, innbundet
2115

 

 

Oberst Heide og gården Heiderød

Fredrikshalds bokforlag lanserte i 2014 den lille boka «Oberst Heide og gården Heiderød». Den er skrevet av Roger Prang og inneholder en spennende fortelling om en mann helt utenom det vanlige, offiseren Ulrich Christian Heide.

I 1750 kjøpte han husmannsplassen «Rosenlund» med et tilgrensende skogstykke på toppen av Vedenraet. Den nye gården fikk navnet «Heidehytten», mens «Rosenlund» ble beholdt som husmannsplass. 

Heidehytten et mønsterbruk
Ulrich Christian Heide var ikke noe dusinmenneske; snarere var han et unikum med store visjoner og en ukuelig vilje. Han drev fram Heidehytten til å bli et mønsterbruk. Heide var en av Norges aller første potetdyrkere, og han inspirerte sagbruksarbeiderne i Tistedal til å dyrke poteter for å livberge seg og familien. Han var en av de første som drev vekselbruk, og han brukte kløvereng til å forbedre jorda. 

Bruken av kløver forteller at han allerede tok i bruk denne veksten med dets nitrogenfikserende egenskaper til å øke avlingen. Hovedårsaken til de dårlige korn- og grasavlingene var nemlig mangel på nitrogen i jorda. 

Oberst Heide hadde på sine mange reiser lært å blande ulike jordarter for å forbedre jordkvaliteten, og dette satte han i system på Heiderød. Særlig forbedres jordas evne til å holde på vann ved å blande inn myr- og leirjord. Han leide dessuten inn arbeidere til å grave dreneringsgrøfter slik at vannet kunne ledes bort fra åkeren der det var påkrevd. 

Var en kriger hele livet
Ulrich Christian Heide hadde vært soldat fra tenårene av. Nå ser han etter en ny utfordring: Han ønsker å dyrke opp det kanskje vanskeligste jordstykket i hele Haldendistriktet og gjøre det til et mønsterbruk. Det klarte han, og historiene om Heidehytten og oberst Heides evner som jordbruker spredd seg som ringer i vannet. 

Heide ble sersjant ved 1. Smaalehnske nationale infanteriregiment i 1733. Fra 1736 til 1739 var han i russisk tjeneste og deltok i felttoget mot tyrkerne. Tilbake fra Russland ble Heide oppnevnt til å være med i grensekommisjonen som skulle trekke opp den nøyaktige grensen mellom Norge og Sverige. Fra 1743 finner vi ham som premierløytnant ved general Rømelings gevorbne infanteriregiment. 

Heide avanserte jevnt og trutt i gradene. I 1765 ble han premiermajor ved 1. Smaalehnske infanteriregiment og sjef for Bergske kompani. Som oberstløytnant fra 1773 hadde han fremdeles kommandoen over Bergske kompani, men overtok i 1769 Onsøske kompani. Etter general Rømelings død ble Heide etter kongelig ordre av 10. juli 1776 fungerende regimentskommandør. Han ble forfremmet til oberst i 1780.

En mann av dannelse
Heide var ikke bare en dyktig offiser, han var også en mann med allsidig dannelse. Han oppgir selv at han «taler fransk, russisk, tydsk og kan noget af Matematiken». Obersten var ikke gift og hadde ingen arvinger. Han testamenterte derfor i 1784 sin verdifulle boksamling på 457 bind og sine matematiske instrumenter til krigsskolen i Christiania. Heide beholdt imidlertid en del av boksamlingen som ved skifteregistreringen etter hans død i 1785 besto av 195 bind.

Etter oberstens død i 1785 ble Heidehytten solgt på auksjon. Kjøper var kjøpmannen Peter Bull, og salget innbrakte 1 201 riksdaler. Heide hadde bestandig en spesiell forkjærlighet for Asak kirke. Ved testamente av 15. april 1784 skjenket han halvparten av sitt bo til kirken. Det heter i testamentet at bygdens «bedste Mænd» skulle motta beløpet og forvalte det sikkert. Etter Heides ønske skulle rentene benyttes til ”Kirkens Prydelse”. Da boet ble gjort opp i 1786, tilfalt det Asak kirke 807 riksdaler og 72 skilling.

Roger Prang
Oberst Heide og gården Heiderød
Fredrikshalds bokforlag
44 sider, heftet
2014

30 opplevelsesturer i Halden og Aremark

«30 opplevelses-turer i Halden og Aremark» var Morten Paulsens første turbok. Han øser av de mange turopplevelser han har hatt gjennom årene, og Paulsen har trålet de fleste stier og skogsområder i Halden-distriktet.

Etter hvert oppdaget han at folk stort sett går i lysløypene. Nå ønsker han å inspirere folk i alle aldre til å komme seg ut i skog og mark, litt utenfor allfarvei.

Vårt distrikt er tilgodesett med mange idylliske småvann som øker kvaliteten på turopplevelsen. Tenk å sette seg ned ved et stille vann, ta fram kaffekoppen og nista og bare nye stillheten! 

Jobbet med boka i flere år
– Ideen om å skrive en turbok dukket opp for flere år siden, på en av turene sammen med hundene våre. Men det var først våren 2013 at jeg begynte å strukturere skrivingen og ta bilder med henblikk på en bok, forteller Paulsen. Til å begynne med var han usikker på om han hadde stoff til en bok, men ble etter hvert bestyrket i troen på at dette kunne ha interesse for aremarkinger, haldensere og andre.

– Halden og Aremark har en flott natur som alle fortjener å bli bedre kjent i. Det vil garantert øke livskvaliteten til folk flest. Dessuten vil vi som bor i distriktet ha enda mer å skryte av når vi skal fortelle utenbysboende hvorfor de skal flytte til byen vår, eller hvorfor de skal ta turen hit, sier Morten Paulsen entusiastisk.

For folk i alle aldre
Boka er lett å finne fram i. Hver tur inneholder en turbeskrivelse samt bilder og kart med inntegnet løype. Turene er merket med en spesiell farge ut fra vanskelighetsgrad – fra «Familie lett» til «Godt trent». I boka finnes det turer for alle aldersgrupper.

– Jeg ønsker spesielt å inspirere de unge til å bruke naturen. Det kommer til å bli opprettet en Facebook-side der jeg håper at folk skal legge inn bilder og turtips. Det mulig å bruke GPS-utstyr da hver tur har en kartkoordinat for startstedet, forteller Paulsen. 

Et ekte Halden-produkt
«30 opplevelsesturer i Halden og Aremark» er tvers igjennom et Halden-produkt. Den gis ut på Fredrikshalds bokforlag som eies av Roger Prang. Forlaget har gjennom årene stått bak en rekke lokale bokutgivelser. Solveig Havstad Winsvold har skaffet til veie turkartene, mens det er Cecilie Cappelen Grandt i Grandt Grafiske som har stått for grafisk design og ombrekking av den nye boka. 

Morten Paulsen
30 turopplevelser i Halden og Aremark
Fredrikshalds bokforlag
84 sider, heftet
2114

 

"Kokkehaugen. Mellom herregård ogh spinnesal"

Kokkehaugen-boka kom i 2014 i nytt opplag med nytt omslag og Fredrikshalds bokforlag som utgiver. De mange som har ergret seg over at de ikke sikret seg et eksemplar første gang boka ble gitt ut, får en ny sjanse.

I 2002 utkom boka «Kokkehaugen. Mellom herregård og spinnesal» første gang. Utgiver var Kokkehaugen Velforening, og redaktør for boka var Roger Prang. I løpet av noen travle juleuker ble hele opplaget revet bort. I årene siden er det mange som har forsøkt å få fatt i et eksemplar, stort sett uten hell.

Det første opplaget var på 1100, men det var altså ikke nok. Siden den gang er det kommet til nye kjøpergrupper. Nyutgivelsen får nytt omslag slik at den også blir et samlerobjekt for de mange som kjøper alt som kommer ut av lokal litteratur.

Fjorten flotte livsminner
Noe av det som gjorde «Kokkehaugen. Mellom herregård og spinnesal» til en suksess da den kom ut, var de fine livsminnene som har fått plass i boka. Fjorten tistedøler, de fleste med tilknytning til Kokkehaugen, fortalte om sin oppvekst og skolegang og hvordan arbeidslivet artet seg for dem. Fine beretninger som gir et innblikk i en hverdag uten den materielle overflod vi ser i dag.

Følgende bidro med sitt livsminne:
Aksel Pedersen (1892–1986)
Agnes Henriksen (f. 1900–2008)
Otto Løkkeberg (1915–2001)
Åge Johansen (f. 1917)
Else Gjendem (f. 1921)
John Prang (f. 1921)
Håkon Hellgård (f. 1922–2006)
Mary Braathen (f. 1924) og Inger Lundgren (f. 1926–2010)
Oscar Olsen (f. 1924–2010) og Hans Olsen (f. 1930)
Jakob Stensvik (f. 1926)
Egil Jørstad (f. 1937)
Roar Johansen (f. 1955)

I tillegg til disse forteller også Solvår Hjoberg Olsen og Kjell Georg Olsen om hverdagslivet for både barn og voksne på Kokkehaugen. Sistnevnte tar for seg 1950-tallet, en tid med store forandringer, ikke minst hva ungdomskulturen angår. Livsminnene fyller ca. 100 sider og vil være en verdifull dokumentasjon for ettertiden.

Roger Prang
Kokkehaugen. Mellom herregård og spinnesal.
Fredrikshalds bokforlag
214 sider, heftet
2014

"Historiske Veden. Fra istid til nåtid"

«Historiske Veden. Fra istid til nåtid», er blitt til under mottoet «grav der du står». Forfatteren Roger Prang har under arbeidets gang avdekket sider ved Veden-områdets historie som er lite kjent for de fleste.

Ikke bare hverdagshistorien, men også begivenheter av nasjonal betydning, som har funnet sted i Veden-området, har havnet under glemselens slør.

Områdets tilblivelse da den store isbreen trakk seg tilbake og la igjen Vedenraet for ca. 10 600 år siden, er en grunnleggende forutsetning for mange av de øvrige temaer i boka. «Historiske Veden. Fra istid til nåtid» inneholder ellers stoff om kultur og historie, krig og ufred, allsidig næringsvirksomhet, idrettslig utfoldelse og som siste skudd på stammen – utdanning av dagens barn ved den nye Tistedal skole.

Mens «Historiske Veden. Fra istid til nåtid» opprinnelig var tenkt som et beskjedent hefte, ble det til sist en bok med 25 kapitler – eller artikler – og 184 sider.

En erfaring som er gjort under arbeidet med «Historiske Veden. Fra istid til nåtid», er at ting fort går i glemmeboka. Dersom det ikke finnes tilgjengelig skriftlig dokumentasjon eller gode fotografier, er det mange ganger vanskelig å finne fakta selv om begivenhetene bare ligger 30–40 år tilbake i tid. Derfor kan boka bidra til å tette kunnskapshull og øke interessen for den nære historien. For det er stadig sant at «for å forstå nåtiden, må vi kjenne fortiden». Historie er viktig!

For ti år siden var Roger Prang redaktør og utgiver av «Kokkehaugen. Mellom herregård og spinnesal», det tilgrensende området til Vadet/Veden. Den ble en suksess ved at hele opplaget ble utsolgt på kort tid. Også «Historiske Veden. Fra istid til nåtid» har truffet folk hjemme og er kjøpt av mange i Tistedal og Halden.

Roger Prang
Historiske Veden. Fra istid til nåtid.
Fredrikshalds bokforlag
184 sider, innbundet
2013

”De fortaptes hus” en av Elvestads beste

Vinteren 2005 ble Sven Elvestad (1884–1934), mer kjent under sitt alias Stein Riverton, plassert i begivenhetenes sentrum i fødebyen Halden. 4. februar dette år var det premiere på dramatiseringen av ”De fortaptes hus” i Fredrikshalds Teater, og samme dag ble romanen medsammenavn gjenutgitt av Fredrikshalds bokforlag.

Elvestad var internasjonalt kjent som forfatter og journalist og skrev flere enn 100 kriminalfortellinger og skjønnlitterære bøker. Så rart det enn høres, var dette aller første gang en av hans bøker ble gitt ut på et Halden-forlag. Det finnes flere enn 1 000 forskjellige utgaver av bøkene hans, men det skulle gå 100 år før han kom ut mellom to permer i byen ved elva, «Rivertown», som var opphavet til hans berømte pseudonym.

Mørk historie – triste skjebner
Boka ”De fortaptes hus” kom ut første gang i 1912 og er senere gitt ut flere ganger på norsk og svensk. Boka er en av Sven Elvestads aller fineste. Den utspiller seg på Kaken-området hvor det gamle retterstedet i Fredrikshald lå, og sentrum for begivenhetene er repslager Altenburgs hus, ”de fortaptes hus”. Boktittelen forteller det meste om beboerne i huset, som er muggent og forfallent og ”hvor døden hilser på oftere enn i de andre hus i området”.

Elvestad beskriver sumpmarkene langs elva Tista, den klamme tåken som hviler over området og den evige hakkende lyden fra reperbanen. Det tegnes et bilde av forsakelse og nød, men også av menneskenes uoppslitelige evne til å møte hverdagen slik den måtte komme.

Sven Elvestad ble bare 50 år gammel. Han døde ensom på et hotellrom i Skien i 1934, en sorti som sto i sterk kontrakt til livet han hadde levd med mange mennesker omkring seg, helst i festlig lag.

Sven Elvestad
De fortaptes hus
Fredrikshalds bokforlag
139 sider, innbundet
2005

"Borgerne paa Fredrikshald"

I 2004 ga Fredrikshalds bokforlag ut O.A. Øverlands dramatiske beretning om Karl XIIs felttog i Norge i 1716 – «Borgerne paa Fredrikshald». Boka kom første gang ut i 1897.

Den er full av interessante detaljer i tillegg til at den er holdt i et moderne og lett språk. Haldensere og nordmenn for øvrig tok godt imot utgivelsen.

Ingen norske byer kan måle seg med Halden når det kommer til krigshistorien. Halden-distriktet ble en utsatt grensetrakt etter at Bohuslän var avstått til Sverige i 1658, og i de påfølgende årene ble distriktet utsatt for svenske angrep og herjinger tre ganger – i 1658, 1659 og 1660. Overmakten var hver gang stor, men med en enestående kampvilje klarte de norske styrkene – godt hjulpet av borgerne på Hall eller Hallen, som stedet den gang het – å stå imot angrepene. Danskekongens takk for innsatsen var å innvilge kjøpstadsrettigheter i 1665.

O.A. Øverland var født i Trondheim i 1855 og kom til Kristiania som student i 1878. Han ble en av de mest fremragende formidlerne i norsk historie, selv om han aldri fullførte noe historiske studium. O.A. Øverland var umåtelig produktiv og skrev foruten historiske fortellinger en mengde avisartikler om historiske emner.

«Borgerne paa Fredrikshald» forteller O. A. Øverland om de viktigste begivenhetene under Karl XIIs felttog i Norge i 1716. Hoveddelen av stoffet omhandler det som skjedde i Fredrikshald og omegn, men han avlegger også visitter til Kristiania, Høland og Moss.

Det dramatiske angrepet på Fredrikshald beskrives i kraftfulle bilder, og Øverland sparer ikke på konfekten. Han gleder seg storlig over svenskenes misere samtidig som han skildrer haldensernes heltemot med patriotisme og glød. Øverland lever seg inn i historien slik han hadde gjort det i den store norgeshistorien han hadde skrevet. Han finner plass til mange detaljer som krydrer fortellingen.

O.A. Øverland
Borgerne paa Fredrikshald
Fredrikshalds bokforlag
134 sider, innbundet
2004

Haldens eldste historie skrevet «paa Riim»

Johannes Schrøder var dansk teolog og kom til Norge 25 år gammel som huslærer hos biskop Deichmann i Oslo. Året etter befant han seg i Fredrikshald, og her skulle han forsøke å få skikk på byens «lærde skole».

Det var en vanskelig oppgave i en tid da kultur og dannelse sto lavt i kurs. Åtte år ble Johannes Schrøder, og i denne perioden skrev han to av våre Haldens klassiske historiebøker.

Hovedverket hans er «Kort Historisk Beskrivelse over Friderichshald. Paa Riim sammenskreven og med nødvendige Anmerkninger oplyyst». Den summerer opp byens historie i skriftlig form for første gang. Og Johannes Schrøder gjør det på rim! Det kanskje mest interessante med boka er likevel de mange notene som inneholder faktaopplysninger forfatteren har samlet inn. Han har vært en virkelig forsker og reddet mye kunnskap for ettertiden. «Kort Historisk Beskrivelse over Friderichshald» kom ut i 1727 som en første lokalhistoriske beskrivelser i Norge.

To år senere ga han ut «Friderichshalds Borgeres hellige Glæde over deres Bedehuus og Bedehuusets høye Naun Immanuel». Den inneholder i hovedsak biskop Deichmanns tale ved innvielsen av Immanuelskirken samme år. Som de fleste vet, var den tidligere kirken strøket med da haldenserne satte fyr på byen i 1716 for å drive Karl XII og hans soldater på flukt.

I 1996 fylte Foreningen Haldens Minder 100 år, og ved jubileet sto Fredrikshalds bokforlag for gjenutgivelsen av «Kort Historisk Beskrivelse over Friderichshald». Også gjenutgivelsen av Schrøders bok er for lengst utsolgt.

Fredrikshalds bokforlag
Johannes Schrøder
«Kort Historisk Beskrivelse over Friderichshald. Paa Riim sammenskreven og med nødvendige Anmerkninger oplyyst»
131 sider, innbundet
1996