Fredrikshalds bokforlag lanserte i 2014 den lille boka «Oberst Heide og gården Heiderød». Den er skrevet av Roger Prang og inneholder en spennende fortelling om en mann helt utenom det vanlige, offiseren
Ulrich Christian Heide.
I 1750 kjøpte han husmannsplassen «Rosenlund» med et tilgrensende skogstykke på toppen av Vedenraet. Den nye gården fikk navnet «Heidehytten», mens «Rosenlund»
ble beholdt som husmannsplass.
Heidehytten et mønsterbruk
Ulrich Christian Heide var ikke noe dusinmenneske; snarere var han et unikum med store visjoner og en ukuelig vilje. Han drev fram Heidehytten til å bli
et mønsterbruk. Heide var en av Norges aller første potetdyrkere, og han inspirerte sagbruksarbeiderne i Tistedal til å dyrke poteter for å livberge seg og familien. Han var en av de første som drev vekselbruk, og han brukte
kløvereng til å forbedre jorda.
Bruken av kløver forteller at han allerede tok i bruk denne veksten med dets nitrogenfikserende egenskaper til å øke avlingen. Hovedårsaken til de dårlige korn- og grasavlingene
var nemlig mangel på nitrogen i jorda.
Oberst Heide hadde på sine mange reiser lært å blande ulike jordarter for å forbedre jordkvaliteten, og dette satte han i system på Heiderød. Særlig forbedres
jordas evne til å holde på vann ved å blande inn myr- og leirjord. Han leide dessuten inn arbeidere til å grave dreneringsgrøfter slik at vannet kunne ledes bort fra åkeren der det var påkrevd.
Var
en kriger hele livet
Ulrich Christian Heide hadde vært soldat fra tenårene av. Nå ser han etter en ny utfordring: Han ønsker å dyrke opp det kanskje vanskeligste jordstykket i hele Haldendistriktet og gjøre
det til et mønsterbruk. Det klarte han, og historiene om Heidehytten og oberst Heides evner som jordbruker spredd seg som ringer i vannet.
Heide ble sersjant ved 1. Smaalehnske nationale infanteriregiment i 1733. Fra 1736 til 1739 var han
i russisk tjeneste og deltok i felttoget mot tyrkerne. Tilbake fra Russland ble Heide oppnevnt til å være med i grensekommisjonen som skulle trekke opp den nøyaktige grensen mellom Norge og Sverige. Fra 1743 finner vi ham som premierløytnant
ved general Rømelings gevorbne infanteriregiment.
Heide avanserte jevnt og trutt i gradene. I 1765 ble han premiermajor ved 1. Smaalehnske infanteriregiment og sjef for Bergske kompani. Som oberstløytnant fra 1773 hadde han fremdeles
kommandoen over Bergske kompani, men overtok i 1769 Onsøske kompani. Etter general Rømelings død ble Heide etter kongelig ordre av 10. juli 1776 fungerende regimentskommandør. Han ble forfremmet til oberst i 1780.
En
mann av dannelse
Heide var ikke bare en dyktig offiser, han var også en mann med allsidig dannelse. Han oppgir selv at han «taler fransk, russisk, tydsk og kan noget af Matematiken». Obersten var ikke gift og hadde
ingen arvinger. Han testamenterte derfor i 1784 sin verdifulle boksamling på 457 bind og sine matematiske instrumenter til krigsskolen i Christiania. Heide beholdt imidlertid en del av boksamlingen som ved skifteregistreringen etter hans død i
1785 besto av 195 bind.
Etter oberstens død i 1785 ble Heidehytten solgt på auksjon. Kjøper var kjøpmannen Peter Bull, og salget innbrakte 1 201 riksdaler. Heide hadde bestandig en spesiell forkjærlighet for Asak kirke.
Ved testamente av 15. april 1784 skjenket han halvparten av sitt bo til kirken. Det heter i testamentet at bygdens «bedste Mænd» skulle motta beløpet og forvalte det sikkert. Etter Heides ønske skulle rentene benyttes
til ”Kirkens Prydelse”. Da boet ble gjort opp i 1786, tilfalt det Asak kirke 807 riksdaler og 72 skilling.
Roger Prang
Oberst Heide og gården Heiderød
Fredrikshalds
bokforlag
44 sider, heftet
2014